Fylke: Innlandet
Kommune: Tynset 

> Se kart

Mer informasjon:
> Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
> Tynset kommune
> Visit Norway
> Store norske leksikon
> Wikipedia

Et helt samfunn oppe i fjellet

Røstvangen gruver ligger midtveis mellom Tynset og Kvikne i Hedmark.

Den svenske storkapitalisten Persson satte i gang prøvedrift på Røstvangen først i 1905 og på kort tid bygget det seg opp et sterkt lokalsamfunn med de nødvendige funksjoner som boliger, skole, postkontor, legekontor, bibliotek osv. Her ble det anlagt taubane, kraftstasjon, malmvaskeri. Samfunnet talte på det meste over 500 mennesker og i den såkalte Øvrebyen inne på fjellet bodde og arbeidet 164 mennesker.

Røstvangen hadde et godt ord på seg blant gruvearbeiderne. Gode lønninger, få ulykker, solide, men små boliger.

Livet i Øvrebyen

Men alt liv har sin stillhet. En skriver: «her er nok saa øde og trist for den som er vant paa et mer sentralt sted. Den eneste adspredelse vi har er vore foreninger. Her er fagforening, Verdandilosje, kooperativen og «den dramatiske klub»».

Ledelsen var påpasselig med sosiale og kulturelle tiltak for arbeidsfolket for å lette på den rimelig værharde hverdagen på fjellet. Når snøstormen pisket både flagg og folk på 1. mai måtte hornmusikken stille på trappa til Folkets Hus og spille slik at folk fant veien til de få meterne til nærmeste brakke. 55 minus er jo ikke dagligkost alltid. Særlig malmkjørerne fikk smake været: «hadde det nå vært som den tida med malmkjøring, hadde du ikke greid å kjøre bil etter Tunndalen. Det luktet kamfer o nafta nordetter Tunndalen, så du nesten ikke kunne puste». Gode tider for apotekeren»

Marie Hamnes Engan forteller: «.. vi var en familie på fem; to voksne og tre barn i brakke nr. 4 på ett rom og kjøkken, 25kvm. På en brisk på kjøkkenet lå «leietakeren». Ikke uvanlig at det bodde 11 personer i husene.»

I 1914 bygget de Folkets Hus med bibliotek og undervisningslokaler. Den Dramatiske klubben holdt til her og både hornmusikk og sangkor tok Huset i bruk. Stor aktivitet, dog ble avholdslosjen ikke akkurat mye brukt. Det var sterke antimilitariske strømninger i arbeiderbevegelsen på den tida også på Røstvangen. Derimot var avholdssaka ikke den letteste saken å fremme i miljøet. Det gikk så langt at Trondhjems Brænderi nektet å sende brennevin til Røstvangen. Det gikk en gang hardt utover rørosingen som i en slåsskamp ble slengt ned i en vedstabel fra andre etasje. «Hæn brakk vesst begge beina».

Idretten betydde ofte en adrenalinutløsende faktor. Boksing og fotball rådde grunnen. Fotball banen holdt seg så vidt innenfor godkjenningskravet og i 1919 kom endog klubben seg til kretsmesterskapet i klasse B. Der tapte de 1-7 mot Elverum.

Livet på Vinkelen

Da den særdeles larmende taubanen og vaskeriet ble bygget, flyttet hovedbebyggelsen ned i bjørkeskogen ved det som het Vinkelen. Arbeidsbrakker, kontorer og leiligheter for administrasjonen ble bygget. Her gikk to dieselmotorer for fullt og smia og det mekaniske verkstedet bidro ikke til stillhet i området akkurat. Den svovelholdige giftige lufta i Vinkelen var et stadig problem for både unger og voksne.

Fagforeningsarbeid

18. mars 1906 ble Rustvangen Gruvearbeiderforening av Norsk Arbeidsmandsforbund startet av arbeiderbevegelsens omreisende initiativtaker Hans Berntsen, udødeliggjort som Benk Benkson av Kristoffer Uppdal.

Stor møtevirksomhet i 1911 ble det registrert to ordinære generalforsamlinger, to ekstraordinære generalforsamlinger, 25 ordinære medlemsmøter, 5 ekstraordinære medlemsmøter, og 5 styremøter. Bakgrunnen var den engasjementet omkring den landsomfattende streiken som pågikk det året.

De første året var det få, om ingen konflikter med ledelsen, mest sannsynlig grunnet direktør Dahlbergs kloke ledelse. «Dahlberg kunne handtera grabbarna».

Jon Langøigjelten forteller: «Je hadde gode minner fra Røstvangen, en fabelaktig arbeidplass. Flinke folk, kloke ledere, gode boliger og et aktivt organisasjonsliv. «Det skul´ha vørr arti å vørr ung att og stå jamsides svenske kjemper med borret og feisel´n.. Det va’ liv, gut!»

I 1908 ble ny ledelse plassert i Oslo, med det som følge at tonen mellom fagforeningen og ledelsen etterhvert ble noe skarpere. Dahlberg ville innskjerpe arbeidsdisiplinen, kritiserte festkulturen, nektet klubben å holde sine møyer på hverdagene, utvidet arbeidstida på lørdagene og foreslo endog å øke husleia. Da det oppsto en uenighet i klubben om arbeidsreglementet, prøvde han å så splid mellom de organiserte. Det gikk ikke bra.

Voldsomt og kompromissløst

Steiker og lockout preget året 1911 grunnet uenighet i lønnsforhandlingene. På tradisjonelt vis var kampen mot streikebrytere voldsom og kompromissløs. Fagforeningen benyttet seg av den såkalte «Sorte Tavle» der de annonserte hvem disse streikebryterne var. Kasserer Graadahl ble stevnet for retten etter å ha publisert navnene på tre streikebrytere. Han ble nektet fri for å reise til Oslo for samtaler med Arbeidsmansforbundet, reiste likevel og fikk sporenstreks oppsigelse. Han ble seinere tilkjent erstatning. Tradisjonelle harde tak mellom ledelse og forening.

Gruvearbeiderforeningen ble radikalisert, meldte seg ut av Arbeidsmandsforbundet og gikk med i Martin Tranmæls fagopposisjon. Da foreningen oppfordret til samarbeid med Norsk Syndikalist Federasjon, endte det med splittelse der noen i foreningen brøt ut, dannet en sosialdemokratisk forening tilsluttet Arbeiderpartiet.  Et bredt ønske om direkte aksjoner preget det syndikalistiske miljøet.

Bergverksbedriftene ble på ny rammet av streik i 1916 og ledelsen ved Røstvangen sendte en arbeidsformann til Oslo for å verve streikebrytere. Det endte i åpen konflikt – en historie som gikk sin seiersgang i landets aviser.

Flere fagforeninger oppsto med mer eller mindre «livskraft». Det var ikke bare lønnsspørsmålet som preget fagforeningsarbeidet, men også det sosiale omsorgsarbeidet var av stor betydning. Omsorg for hverandre var en sterk beveggrunn. Man samlet inn og ga støtte til de som skadet seg eller var utsatt for ulykker. Man tok godt vare på de som ble arbeidsløse. Mistet en familie en forsørger, var fagforeningen straks på plass med økonomisk og annen bistand. Det hendte endog at medlemmer fikk lån i foreningskassa om de var kommet i en kinkig økonomisk situasjon.

Partipolitikk

Grubearbeiderforeningen meldte seg inn i Hedemarken Amts Arbeiderparti og engasjerte seg straks i det partipolitiske arbeidet. Gruvearbeiderne ble i 1910 representert i Tynset kommunestyre og fra 1014 til 1925 var det kun karer med tilknytning til Røstvangen som representerte Arbeiderpartiet i kommunestyret i Tynset.

I 1914 ble det stiftet et sosialdemokratisk ungdomslag på Røstvangen med dessverre kort levetid. En representant ga uttrykk for skuffelse og sa at «ungdom har kun interesse for 3 saker; dans, dans, dans, iblant kortspill og de har i hvert fall ikke interesse for sosialismen»! Seinere samme år ble Røstvangen Socialdemokratiske Ungdomslag stiftet. De meldte seg ikke inni Arbeiderpartiet, men sluttet seg til de anarkistiske ideene som selvstendig organisasjon. 1 1918 søkte man å etablere en soldatforening på Røstvangen, inspirert av den russiske revolusjon.

Oppsigelser og stans

Verdenshandelen stanset opp, konjunkturene dalte og vareomsetningen falt fra hverandre. Oppsigelsene kom i tur og orden. A/S Røstvangen skyldte Centralbanken 10 millioner kroner. Og «den mest navngjetne konkursen i landet» var en realitet.

Kilde: Jon Ole Hokstad