Fylke: Trøndelag
Kommune: Ørland

> Se kart

Mer informasjon:
> Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
> Ørland kommune
> Visit Norway
> Store norske leksikon
> Wikipedia

Velstand bygd på silde-svinn

Lysøysund er et tettsted i Jøssund sogn i Ørland kommune i Trøndelag. Tettstedet talte 271 innbyggere pr 1. januar 2019, og ligger ved Lauvøyfjorden, på fastlandet innenfor Lysøya, sør for innløpet til Åfjorden.

Fra Trondheim tar man riksvei 715 via ferge Flakk – Rørvik, deretter 710 og 721. God og spennende historietur til et utsøkt fiskevær i Trøndelagen.

Her er du inne i et nytt kapitel av De Røde Veiene, nemlig denne arbeiderhistoriske plassen som huser Lysøsund Sildolje & Kraftfôrfabrikk. Denne store arbeidsplassen ble reist, bygget og utviklet av en av datidens grundere, nemlig Peter Jakobsen, født i Olden i 1874. 17 år gammel startet Johansen sin yrkeskarriere som fisker, men også som mannskap om bord på frakteskuter langs Nordlandskysten for salting av sild.

Med tiden la han seg opp såpass bra kapital at han kunne kjøpe seg inn som partner i jekta «Elida» der han seinere ble kaptein om bord.

Ville utnyttet svinn

Han oppdaget fort at store mengder sild ikke ble saltet, men havnet i sjøen. Et betydelig svinn som Peter Jakobsen så kunne utnyttes langt bedre. For å få til en langt mer effektiv utnyttelse av silda, forsto Peter Jakobsen at det var helt nødvendig å være der silda ble lastet i land. Slik kom ideen om å bygge om jekta D/S «Elida» til en flytende sildoljefabrikk. En risikabel og dyr investering, men som viste seg særdeles gunstig, både for den industrielle og bærekraftige utnyttelsen av silderåstoffet og også for livsgrunnlaget for eierne.

Dette ga støtet til etableringen av den kommende og livskraftige fabrikken i Lysøysund. Fabrikken stod ferdig i 1911. Her ble ytterligere investeringer gjort. Eierne bygget ut og investerte i nytt og mer effektivt maskineri i fabrikken, investeringer som sikret en stabil og bærekraftig drift og dermed solide arbeidsplasser for arbeidsfolket i bygda. Bildet som er tatt i 1920 viser her 20 ansatte inklusiv eieren sjøl.

I 1921 brant fabrikken ned til grunnen, ble bygget opp igjen, modernisert og i 1929/1930 sto en gjennom-modernisert sildolje- og kraftforfabrikk ferdig. Fabrikken er en solid hjørnesteinsbedrift i Jøssund kommune og virksomheten har bidratt til en merkbar velstandsøkning i kommunen. Lysøysund Sildolje og kraftforfabrikk gir i dag arbeid til 150 personer.

25 år uten fagforening

Fabrikken ga Lysøysund sårt tiltrengte arbeidsplasser. Siden oppstarten skulle det gå hele 25 år før den første spede fagorganiseringen fant sted. Årsaken til den manglende organiseringen var her som det jo var ellers i landet på denne tiden, at fabrikkeierne så på fagorganiseringen som radikalt oppvigleri og et vederstyggelig angrep på deres styringsrett, eiendom og retten de mente å ha som følge av hva de har tilført samfunnet.

Lysøysund fagforening – avd. 119, ble stiftet 23. september 1936 og tilsluttet seg Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, med god hjelp fra Trondheim faglige samorganisasjon. 13 år etter stiftelsen blir Lysøysund Fagforening kollektivt innmeldt i Arbeiderpartiet med 22 mot 2 stemmer.

Fagforeningens protokoller viser med stor tydelighet at tillitsmennene var særdeles på vakt overfor alt som kunne smake av forskjellsbehandling og tilsidesettelser og protokollene viser også at vi her har å gjøre med en svært aktiv og pågående fagforening. Til medlemmenes beste.

Lysøysund Sildolje- og Kraftfôrfabrikk er som sagt den helt sentrale hjørnesteinsbedrift i daværende Jøssund kommune. Selskapet etablerte en egen avdeling for det tekniske driftsbehovet og investerte betydelige midler i Lysøysund mekaniske verksted. Verkstedet gjorde seg bemerket innen produksjon av spesialskip, av traktorutstyr, ploger, sildoljemaskineri og bidro med styrke til kommunens stabilitet.

Krevde forbedringer

Velstandsøkningen i denne kommunen har vært betydelig, Vi sakser fra Elsa Lyseklett Flønes sine notater om Lysøysund:

Fra omkring 1900 har bebyggelsen i Jøssund gjennomgått en vesentlig forbedring. Det ble ikke lenger nok at en hadde hus å bo i – husene skulle være solide og varme. Folk reiste mer enn før og fikk se hvordan husene var i andre strøk av landet, og dertil ble fortjenesten bedre overalt. Særlig under første verdenskrig ble det reist mange boliger i Vallersund og Lysøysund, som er de to sentrene i kommunen. Men aldri i kommunens historie har det vel blitt bygget så mye som i årene etter siste verdenskrig. Folketallet har holdt seg noenlunde konstant så det er ikke derfor det trengs så mange nye boliger i Jøssund kommune, men det er et utslag av høyere levestandard. Enhver ny familie som stiftes, vil ha sin egen leilighet og forbausende mange er det som har bygd nytt hus.

Sildoljefabrikken og dens virksomhet

I denne kommunen som ellers i landet er man alltid utsatt for konjunktursvingninger som i tur og rekke svekker eller styrker det lokale næringslivet og dermed stabiliteten for arbeidsfolkets familier. Negative konjunktursvingninger setter også samarbeidsklimaet mellom fagforening og ledelse alltid på prøve og lite skal til før konflikter oppstår. I en såkalt «ulovlig» aksjon, gjennomførte fagforeningen en sympatiaksjon for å støtte et medlem som ble permittert uten lønn i 2 uker grunnet et munnhuggeri med produksjonsledere. Fagforeningens resolutte og, altså, ulovlige handling, førte til at mannen ble tilbakekalt på jobb den påfølgende dag.

Lysøysund fagforening hadde og har en sterk samfunnsmessig rolle som aktiv del det lokale dagliglivet. Selvsagt har ikke hver dag betydd fred og ro, slik er ikke foreningslivet. Verken i Lysøysund eller i andre deler av Organisasjons-Norge. Positive og negative konjunktursvingninger betyr mye for samfunnslivet og en fagforening med egenrespekt vet å ta sin rolle i utviklingen av samfunnet og som faglig og politisk vakthund for enkeltmennesket og organisasjonslivet i enhver kommune. Slik det også var i Lysøysund.

Kilde:
Elsa Lysklætt Flønes: «100 år med Kystindustri i Lysøysund»