Fylke: Akershus
Kommune: Ås 

> Se kart

Mer informasjon:
> Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
> Ås kommune
> Store norske leksikon
> Wikipedia
> Idunn.no

Historien lever selv om sporene er borte  

Teglverkene, som hovedsakelig produserte takstein, murstein og drensrør, fikk et kraftig oppsving på slutten av 1800-tallet på Østlandet takket være kraftig økt byggevirksomhet i Oslo-området.

Det ble etablert en rekke nye teglverk, deriblant Hoelstad teglverk ved Østensjøvannet i Ås kommune. Verket ble bygget i 1897 av gårdbruker Hans Hoelstad og var i drift fram til 1936. 

I dag er det ikke noen synlig spor etter bygningene på Hoelstad teglverk. De siste bygningene ble revet på begynnelsen av 1980-tallet. Det eneste som kan sees er sporene etter menneskelig aktivitet i form av skålformet utgraving av leira i området. Kanskje finner du liten grunn til å ta turen dit. Men vi vil du skal vite om arbeiderne ved Hoelstads kamp for bedre kår.  

For å komme til Holstad, som stedet heter i dag, tar du E 18 fra f. eks. Oslo mot Ås, passerer avkjøringen til Ås sentrum. Rett etter krysser E 18/riksvei 152 Åsveien. Der tar du til venstre inn på riksvei 152. På venstre side av veien rett etter finner du Felleskjøpets avdeling. Da er du der.

Til venstre for deg når du ser mot Felleskjøpet ser du et større gårdsbruk. Det var hjemmet til eieren av Hoelstad teglverk, Hans Hoelstad. Det er det eneste av gjenstående av bygninger som kan knyttes til verket.

Fysisk tungt arbeid

Hans Hoelstad var en kjent mann i bygda. Han var meget velstående og lokalpolitisk aktiv. Han hadde kapital, organisasjonstalent og kontaktnett. Men han var en sterkt konservativ natur og hadde et vanskelig forhold til fagorganisasjoner skulle det vise seg.

Arbeidet ved verket var fysisk tungt. Det meste av håndteringen av leira som var råstoffet til teglproduksjonen foregikk med håndmakt. Det var å arbeide ute i all slags vær, og klinete og glatt hvor en gikk.

Bare det å holde balansen i kroppen var slitsomt når en gikk på slikt underlag. Arbeidstøy hadde arbeiderne ikke. De fleste hadde «vømmølstøy». Dette er godt og varmt, men er tungt og stivt. Og når det ble varme dager, var det en sann plage.

I regnvær og snøslaps, og med væte både innvendig og utvendig, med arbeidstid fra kl. 06:00 til 18:00, måtte dagen noen ganger bli ufyselig. Det var det samme tøyet en gikk i til og fra arbeid, som en arbeidet med. Mulighetene til å vaske og stelle seg som i dag, fantes ikke. 

Elendige boforhold

De som arbeidet på teglverket, bodde hovedsakelig på forskjellige husmannsplasser eller i drengestuer på gårdene omkring i Ås og Kråkstad.

En ting var felles for disse stuene: De var dårlige. De var kalde og trekkfulle. Innlagt vann var det ikke. Alle hadde ett lags vinduer. Det var ingen ventilasjon. Når det blir mellom 6 og 12 personer med stort og smått i et hus med grunnflate på 42-50 kvadratmeter, uten ventilasjon, og vinduer fulle med dogg eller is, blir inneklimaet alt annet enn sunt. For å redusere trekken fra sprekker fra golv og vegger, ble det limt sammen gamle aviser og ukeblader. Limet var laget av kokte, usaltede poteter eller rugmel blandet med vann. Hvordan det var å sove under slike forhold, og siden arbeide med leire fra 06:00 til 18:00 i all slags vær, har vel de fleste av oss vanskelig for å forestille seg.

Hoelstad hadde også bygd en del arbeiderboliger av varierende kvalitet på teglverksområdet. Disse kunne arbeiderne og deres familier bo i så lenge de arbeidet på verket.

Hard og uforsonlig streik

1920-tallet var en vanskelig tid i Norge og i Europa for øvrig. Det var økonomiske nedgangstider og uro i arbeidslivet. Arbeiderne i teglverksindustrien var dårlig organisert, men LO og Bygningsarbeiderforbundet arbeidet mye med organisering. Først i 1929 organiserte arbeiderne ved Hoelstad seg. De dannet avdeling 99 av Bygningsarbeiderforbundet med 50 medlemmer.

Nesten umiddelbart brøt det ut streik. Det handlet som i så mange tilfelle før om retten til tariffavtale. Det varte i nesten åtte år.

Streiken ble hard og uforsonlig. Holstad svarte på arbeidernes krav ved blant annet å kaste arbeidere ut fra bedriftsboligene. Teglverket holdt det gående ved bruk av streikebrytere. I 1931, et år preget av store klassekonflikter, toppet det seg ved at det ble truet med sabotasje mot verket. Det ble også funnet dynamitt i elteverket, men ingen ble dømt i saken.

Sankthansaften samme år mobiliserte unge fagorganiserte i Oslo til fest i Ås, noe som ble sett på som en trussel mot bedriften, og Statspolitiet ble mobilisert, men til syvende og sist gikk det hele rolig for seg.

Etter åtte år med konflikt, hvor fagbevegelsen gikk til blokade og boikottaksjoner, ble det skrevet tariffavtale med fagforeningen i 1937. Ikke lenge etter ble teglverket nedlagt.

En kan tenke seg hva en slik konflikt kostet av oppofrelser, frykt for morgendagen og framtida.

Kilder:
Petter Vellesen. Streiken på Holstad teglverk» (Arbeiderhistorie 1.2018)
Teglverk.no. «Hoelstad teglverk»
Follo Historielag. «Follominner: Hoelstad teglverk» (Arne Nordli)